The Experts below are selected from a list of 273 Experts worldwide ranked by ideXlab platform

Fufa, Selamawi Mamo - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse
    SINTEF akademisk forlag, 2019
    Co-Authors: Flye Cecilie, Flyen, Anne Cathrine, Fufa, Selamawi Mamo
    Abstract:

    Denne rapporten er et resultat av at SINTEF Byggforsk og NIKU ble tildelt midler fra Riksantikvarens FoU-midler til å gjennomføre prosjektet MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk. Vi har vurdert om anvendelse av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration) er en mulig fremgangsmåte for å svare på dette. Rapporten er bygget opp med en innledende bakgrunn om feltet, inkludert definisjoner av forskjellige metoder og tilnærminger med mål om å gjøre bygget miljø mer bærekraftig. Videre presenteres en oversikt over hvordan disse metodene og tilnærmingene benyttes innen nybygg-sektoren og i byggenæringen generelt, med et hovedfokus på miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). Deretter gis det en vurdering av hvordan dette kan benyttes innen eksisterende og verneverdig bebyggelse til å ta bærekraftige valg knyttet til restaureringsmaterialer, -elementer og bygningsdeler. For dette prosjektet har det vært en grunnleggende målsetting å finne frem til hvordan også verneverdig bebyggelse kan bli miljømessig vurdert. For å kunne gjøre en slik vurdering må man benytte restaureringsløsninger som tar hensyn til bygningens verneverdi, bygningsteknologi, klimagassutslipp ved rehabilitering og videre bruk, klimatilpasning, reell brukskvalitet/komfort og levetid. Livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) for verneverdige bygninger vil kunne hjelpe eiere og byggherrer til å vurdere miljøvennlige løsninger og se hvor bærekraftig det er å oppgradere eksisterende bygningsmasse i forhold til å rive og bygge nytt (Selvig, E, 2011). En slik tilnærming vil også underbygge den bærekraftige verdien i den verneverdige bebyggelsen. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner ønsker vi å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Vår hovedtilnærming har vært å se på om moderne metoder for å øke miljøeffektiviteten i nybygg, som LCA, BREEAM, EPD osv., kan anvendes også for verneverdige bygninger. Vi har primært hatt fokus på EPD. I denne gjennomgangen har vi fokusert på miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler (EPD). Miljødeklarasjonene er en av de minste «byggesteinene» i en miljøsertifisering av en hel bygning, og benyttes mye innen byggenæringen for å beregne miljøutslipp gjennom et helt livsløp for en bygning. Ettersom EPD (miljødeklarasjoner), LCA (livsløpsberegninger) og BREAM (miljøsertifisering av bygninger) henger så nøye sammen, går vi også litt inn på LCA og BREAM i den følgende oversikten. Vi har gjennomgått norske EPD-er og laget en oversikt over eksisterende EPD-er. Vi har også sett noe på forholdet mellom norsk og internasjonal EPD-utvikling, samt gjennomgått metodikk for EPD-utvikling. Innenfor eksisterende og verneverdige bygninger er livsløpsbetraktninger og LCA-begrep velkjent. Miljødeklarasjoner, EPD, er i liten grad etablert som et kjent verktøy. På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innenfor byggenæringen mener vi det er helt klart at EPD-tankegangen vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av (gamle) verneverdige bygninger. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Miljødeklarasjonene kan brukes til å fastslå hvilke materialer som kan anvendes i rehabilitering av den verneverdige bygningsmassen, og til å vise hvilke utslippspotensialer som ligger i oppgradering med forskjellige løsninger og materialer

  • Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse
    SINTEF akademisk forlag, 2019
    Co-Authors: Flye Cecilie, Flyen, Anne Cathrine, Fufa, Selamawi Mamo
    Abstract:

    Denne rapporten er et resultat av at SINTEF Byggforsk og NIKU ble tildelt midler fra Riksantikvarens FoU-midler til å gjennomføre prosjektet MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk. Vi har vurdert om anvendelse av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration) er en mulig fremgangsmåte for å svare på dette. Rapporten er bygget opp med en innledende bakgrunn om feltet, inkludert definisjoner av forskjellige metoder og tilnærminger med mål om å gjøre bygget miljø mer bærekraftig. Videre presenteres en oversikt over hvordan disse metodene og tilnærmingene benyttes innen nybygg-sektoren og i byggenæringen generelt, med et hovedfokus på miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). Deretter gis det en vurdering av hvordan dette kan benyttes innen eksisterende og verneverdig bebyggelse til å ta bærekraftige valg knyttet til restaureringsmaterialer, -elementer og bygningsdeler. For dette prosjektet har det vært en grunnleggende målsetting å finne frem til hvordan også verneverdig bebyggelse kan bli miljømessig vurdert. For å kunne gjøre en slik vurdering må man benytte restaureringsløsninger som tar hensyn til bygningens verneverdi, bygningsteknologi, klimagassutslipp ved rehabilitering og videre bruk, klimatilpasning, reell brukskvalitet/komfort og levetid. Livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) for verneverdige bygninger vil kunne hjelpe eiere og byggherrer til å vurdere miljøvennlige løsninger og se hvor bærekraftig det er å oppgradere eksisterende bygningsmasse i forhold til å rive og bygge nytt (Selvig, E, 2011). En slik tilnærming vil også underbygge den bærekraftige verdien i den verneverdige bebyggelsen. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner ønsker vi å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Vår hovedtilnærming har vært å se på om moderne metoder for å øke miljøeffektiviteten i nybygg, som LCA, BREEAM, EPD osv., kan anvendes også for verneverdige bygninger. Vi har primært hatt fokus på EPD. I denne gjennomgangen har vi fokusert på miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler (EPD). Miljødeklarasjonene er en av de minste «byggesteinene» i en miljøsertifisering av en hel bygning, og benyttes mye innen byggenæringen for å beregne miljøutslipp gjennom et helt livsløp for en bygning. Ettersom EPD (miljødeklarasjoner), LCA (livsløpsberegninger) og BREAM (miljøsertifisering av bygninger) henger så nøye sammen, går vi også litt inn på LCA og BREAM i den følgende oversikten. Vi har gjennomgått norske EPD-er og laget en oversikt over eksisterende EPD-er. Vi har også sett noe på forholdet mellom norsk og internasjonal EPD-utvikling, samt gjennomgått metodikk for EPD-utvikling. Innenfor eksisterende og verneverdige bygninger er livsløpsbetraktninger og LCA-begrep velkjent. Miljødeklarasjoner, EPD, er i liten grad etablert som et kjent verktøy. På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innenfor byggenæringen mener vi det er helt klart at EPD-tankegangen vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av (gamle) verneverdige bygninger. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Miljødeklarasjonene kan brukes til å fastslå hvilke materialer som kan anvendes i rehabilitering av den verneverdige bygningsmassen, og til å vise hvilke utslippspotensialer som ligger i oppgradering med forskjellige løsninger og materialer.publishedVersio

Flye Cecilie - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse
    SINTEF akademisk forlag, 2019
    Co-Authors: Flye Cecilie, Flyen, Anne Cathrine, Fufa, Selamawi Mamo
    Abstract:

    Denne rapporten er et resultat av at SINTEF Byggforsk og NIKU ble tildelt midler fra Riksantikvarens FoU-midler til å gjennomføre prosjektet MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk. Vi har vurdert om anvendelse av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration) er en mulig fremgangsmåte for å svare på dette. Rapporten er bygget opp med en innledende bakgrunn om feltet, inkludert definisjoner av forskjellige metoder og tilnærminger med mål om å gjøre bygget miljø mer bærekraftig. Videre presenteres en oversikt over hvordan disse metodene og tilnærmingene benyttes innen nybygg-sektoren og i byggenæringen generelt, med et hovedfokus på miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). Deretter gis det en vurdering av hvordan dette kan benyttes innen eksisterende og verneverdig bebyggelse til å ta bærekraftige valg knyttet til restaureringsmaterialer, -elementer og bygningsdeler. For dette prosjektet har det vært en grunnleggende målsetting å finne frem til hvordan også verneverdig bebyggelse kan bli miljømessig vurdert. For å kunne gjøre en slik vurdering må man benytte restaureringsløsninger som tar hensyn til bygningens verneverdi, bygningsteknologi, klimagassutslipp ved rehabilitering og videre bruk, klimatilpasning, reell brukskvalitet/komfort og levetid. Livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) for verneverdige bygninger vil kunne hjelpe eiere og byggherrer til å vurdere miljøvennlige løsninger og se hvor bærekraftig det er å oppgradere eksisterende bygningsmasse i forhold til å rive og bygge nytt (Selvig, E, 2011). En slik tilnærming vil også underbygge den bærekraftige verdien i den verneverdige bebyggelsen. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner ønsker vi å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Vår hovedtilnærming har vært å se på om moderne metoder for å øke miljøeffektiviteten i nybygg, som LCA, BREEAM, EPD osv., kan anvendes også for verneverdige bygninger. Vi har primært hatt fokus på EPD. I denne gjennomgangen har vi fokusert på miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler (EPD). Miljødeklarasjonene er en av de minste «byggesteinene» i en miljøsertifisering av en hel bygning, og benyttes mye innen byggenæringen for å beregne miljøutslipp gjennom et helt livsløp for en bygning. Ettersom EPD (miljødeklarasjoner), LCA (livsløpsberegninger) og BREAM (miljøsertifisering av bygninger) henger så nøye sammen, går vi også litt inn på LCA og BREAM i den følgende oversikten. Vi har gjennomgått norske EPD-er og laget en oversikt over eksisterende EPD-er. Vi har også sett noe på forholdet mellom norsk og internasjonal EPD-utvikling, samt gjennomgått metodikk for EPD-utvikling. Innenfor eksisterende og verneverdige bygninger er livsløpsbetraktninger og LCA-begrep velkjent. Miljødeklarasjoner, EPD, er i liten grad etablert som et kjent verktøy. På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innenfor byggenæringen mener vi det er helt klart at EPD-tankegangen vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av (gamle) verneverdige bygninger. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Miljødeklarasjonene kan brukes til å fastslå hvilke materialer som kan anvendes i rehabilitering av den verneverdige bygningsmassen, og til å vise hvilke utslippspotensialer som ligger i oppgradering med forskjellige løsninger og materialer

  • Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse
    SINTEF akademisk forlag, 2019
    Co-Authors: Flye Cecilie, Flyen, Anne Cathrine, Fufa, Selamawi Mamo
    Abstract:

    Denne rapporten er et resultat av at SINTEF Byggforsk og NIKU ble tildelt midler fra Riksantikvarens FoU-midler til å gjennomføre prosjektet MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk. Vi har vurdert om anvendelse av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration) er en mulig fremgangsmåte for å svare på dette. Rapporten er bygget opp med en innledende bakgrunn om feltet, inkludert definisjoner av forskjellige metoder og tilnærminger med mål om å gjøre bygget miljø mer bærekraftig. Videre presenteres en oversikt over hvordan disse metodene og tilnærmingene benyttes innen nybygg-sektoren og i byggenæringen generelt, med et hovedfokus på miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). Deretter gis det en vurdering av hvordan dette kan benyttes innen eksisterende og verneverdig bebyggelse til å ta bærekraftige valg knyttet til restaureringsmaterialer, -elementer og bygningsdeler. For dette prosjektet har det vært en grunnleggende målsetting å finne frem til hvordan også verneverdig bebyggelse kan bli miljømessig vurdert. For å kunne gjøre en slik vurdering må man benytte restaureringsløsninger som tar hensyn til bygningens verneverdi, bygningsteknologi, klimagassutslipp ved rehabilitering og videre bruk, klimatilpasning, reell brukskvalitet/komfort og levetid. Livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) for verneverdige bygninger vil kunne hjelpe eiere og byggherrer til å vurdere miljøvennlige løsninger og se hvor bærekraftig det er å oppgradere eksisterende bygningsmasse i forhold til å rive og bygge nytt (Selvig, E, 2011). En slik tilnærming vil også underbygge den bærekraftige verdien i den verneverdige bebyggelsen. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner ønsker vi å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Vår hovedtilnærming har vært å se på om moderne metoder for å øke miljøeffektiviteten i nybygg, som LCA, BREEAM, EPD osv., kan anvendes også for verneverdige bygninger. Vi har primært hatt fokus på EPD. I denne gjennomgangen har vi fokusert på miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler (EPD). Miljødeklarasjonene er en av de minste «byggesteinene» i en miljøsertifisering av en hel bygning, og benyttes mye innen byggenæringen for å beregne miljøutslipp gjennom et helt livsløp for en bygning. Ettersom EPD (miljødeklarasjoner), LCA (livsløpsberegninger) og BREAM (miljøsertifisering av bygninger) henger så nøye sammen, går vi også litt inn på LCA og BREAM i den følgende oversikten. Vi har gjennomgått norske EPD-er og laget en oversikt over eksisterende EPD-er. Vi har også sett noe på forholdet mellom norsk og internasjonal EPD-utvikling, samt gjennomgått metodikk for EPD-utvikling. Innenfor eksisterende og verneverdige bygninger er livsløpsbetraktninger og LCA-begrep velkjent. Miljødeklarasjoner, EPD, er i liten grad etablert som et kjent verktøy. På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innenfor byggenæringen mener vi det er helt klart at EPD-tankegangen vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av (gamle) verneverdige bygninger. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Miljødeklarasjonene kan brukes til å fastslå hvilke materialer som kan anvendes i rehabilitering av den verneverdige bygningsmassen, og til å vise hvilke utslippspotensialer som ligger i oppgradering med forskjellige løsninger og materialer.publishedVersio

Flyen, Anne Cathrine - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse
    SINTEF akademisk forlag, 2019
    Co-Authors: Flye Cecilie, Flyen, Anne Cathrine, Fufa, Selamawi Mamo
    Abstract:

    Denne rapporten er et resultat av at SINTEF Byggforsk og NIKU ble tildelt midler fra Riksantikvarens FoU-midler til å gjennomføre prosjektet MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk. Vi har vurdert om anvendelse av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration) er en mulig fremgangsmåte for å svare på dette. Rapporten er bygget opp med en innledende bakgrunn om feltet, inkludert definisjoner av forskjellige metoder og tilnærminger med mål om å gjøre bygget miljø mer bærekraftig. Videre presenteres en oversikt over hvordan disse metodene og tilnærmingene benyttes innen nybygg-sektoren og i byggenæringen generelt, med et hovedfokus på miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). Deretter gis det en vurdering av hvordan dette kan benyttes innen eksisterende og verneverdig bebyggelse til å ta bærekraftige valg knyttet til restaureringsmaterialer, -elementer og bygningsdeler. For dette prosjektet har det vært en grunnleggende målsetting å finne frem til hvordan også verneverdig bebyggelse kan bli miljømessig vurdert. For å kunne gjøre en slik vurdering må man benytte restaureringsløsninger som tar hensyn til bygningens verneverdi, bygningsteknologi, klimagassutslipp ved rehabilitering og videre bruk, klimatilpasning, reell brukskvalitet/komfort og levetid. Livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) for verneverdige bygninger vil kunne hjelpe eiere og byggherrer til å vurdere miljøvennlige løsninger og se hvor bærekraftig det er å oppgradere eksisterende bygningsmasse i forhold til å rive og bygge nytt (Selvig, E, 2011). En slik tilnærming vil også underbygge den bærekraftige verdien i den verneverdige bebyggelsen. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner ønsker vi å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Vår hovedtilnærming har vært å se på om moderne metoder for å øke miljøeffektiviteten i nybygg, som LCA, BREEAM, EPD osv., kan anvendes også for verneverdige bygninger. Vi har primært hatt fokus på EPD. I denne gjennomgangen har vi fokusert på miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler (EPD). Miljødeklarasjonene er en av de minste «byggesteinene» i en miljøsertifisering av en hel bygning, og benyttes mye innen byggenæringen for å beregne miljøutslipp gjennom et helt livsløp for en bygning. Ettersom EPD (miljødeklarasjoner), LCA (livsløpsberegninger) og BREAM (miljøsertifisering av bygninger) henger så nøye sammen, går vi også litt inn på LCA og BREAM i den følgende oversikten. Vi har gjennomgått norske EPD-er og laget en oversikt over eksisterende EPD-er. Vi har også sett noe på forholdet mellom norsk og internasjonal EPD-utvikling, samt gjennomgått metodikk for EPD-utvikling. Innenfor eksisterende og verneverdige bygninger er livsløpsbetraktninger og LCA-begrep velkjent. Miljødeklarasjoner, EPD, er i liten grad etablert som et kjent verktøy. På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innenfor byggenæringen mener vi det er helt klart at EPD-tankegangen vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av (gamle) verneverdige bygninger. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Miljødeklarasjonene kan brukes til å fastslå hvilke materialer som kan anvendes i rehabilitering av den verneverdige bygningsmassen, og til å vise hvilke utslippspotensialer som ligger i oppgradering med forskjellige løsninger og materialer

  • Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse
    SINTEF akademisk forlag, 2019
    Co-Authors: Flye Cecilie, Flyen, Anne Cathrine, Fufa, Selamawi Mamo
    Abstract:

    Denne rapporten er et resultat av at SINTEF Byggforsk og NIKU ble tildelt midler fra Riksantikvarens FoU-midler til å gjennomføre prosjektet MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk. Vi har vurdert om anvendelse av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration) er en mulig fremgangsmåte for å svare på dette. Rapporten er bygget opp med en innledende bakgrunn om feltet, inkludert definisjoner av forskjellige metoder og tilnærminger med mål om å gjøre bygget miljø mer bærekraftig. Videre presenteres en oversikt over hvordan disse metodene og tilnærmingene benyttes innen nybygg-sektoren og i byggenæringen generelt, med et hovedfokus på miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). Deretter gis det en vurdering av hvordan dette kan benyttes innen eksisterende og verneverdig bebyggelse til å ta bærekraftige valg knyttet til restaureringsmaterialer, -elementer og bygningsdeler. For dette prosjektet har det vært en grunnleggende målsetting å finne frem til hvordan også verneverdig bebyggelse kan bli miljømessig vurdert. For å kunne gjøre en slik vurdering må man benytte restaureringsløsninger som tar hensyn til bygningens verneverdi, bygningsteknologi, klimagassutslipp ved rehabilitering og videre bruk, klimatilpasning, reell brukskvalitet/komfort og levetid. Livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) for verneverdige bygninger vil kunne hjelpe eiere og byggherrer til å vurdere miljøvennlige løsninger og se hvor bærekraftig det er å oppgradere eksisterende bygningsmasse i forhold til å rive og bygge nytt (Selvig, E, 2011). En slik tilnærming vil også underbygge den bærekraftige verdien i den verneverdige bebyggelsen. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner ønsker vi å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Vår hovedtilnærming har vært å se på om moderne metoder for å øke miljøeffektiviteten i nybygg, som LCA, BREEAM, EPD osv., kan anvendes også for verneverdige bygninger. Vi har primært hatt fokus på EPD. I denne gjennomgangen har vi fokusert på miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler (EPD). Miljødeklarasjonene er en av de minste «byggesteinene» i en miljøsertifisering av en hel bygning, og benyttes mye innen byggenæringen for å beregne miljøutslipp gjennom et helt livsløp for en bygning. Ettersom EPD (miljødeklarasjoner), LCA (livsløpsberegninger) og BREAM (miljøsertifisering av bygninger) henger så nøye sammen, går vi også litt inn på LCA og BREAM i den følgende oversikten. Vi har gjennomgått norske EPD-er og laget en oversikt over eksisterende EPD-er. Vi har også sett noe på forholdet mellom norsk og internasjonal EPD-utvikling, samt gjennomgått metodikk for EPD-utvikling. Innenfor eksisterende og verneverdige bygninger er livsløpsbetraktninger og LCA-begrep velkjent. Miljødeklarasjoner, EPD, er i liten grad etablert som et kjent verktøy. På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innenfor byggenæringen mener vi det er helt klart at EPD-tankegangen vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av (gamle) verneverdige bygninger. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Miljødeklarasjonene kan brukes til å fastslå hvilke materialer som kan anvendes i rehabilitering av den verneverdige bygningsmassen, og til å vise hvilke utslippspotensialer som ligger i oppgradering med forskjellige løsninger og materialer.publishedVersio

Almeida Manuela - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Materiales de aislamiento térmico de edificios. Además de la energía operativa.
    Universidad del Bío-Bío Chile, 2016
    Co-Authors: Oliveira Augusto Carlos, Agança Luís, Almeida Manuela
    Abstract:

    La utilización de materiales de aislamiento térmico para la obtención de edificios energéticamente y conscientes tiene como objetivo, en general, la satisfacción de las necesidades de calefacción y refrigeración de la fase operativa. El objetivo principal de este trabajo es el de - mediante la utilización de metodología exploratoria, en particular la revisión bibliográfica de materiales de aislamiento más sostenibles y, concomitante, exponer el efecto paradójico de otros con un elevado potencial de calentamiento global (GWP) el papel de la Evaluación de Ciclo de Vida (ACV), del Ecodesign y de la Declaración Ambiental de Producto (DAP) para la concepción, comparación y selección de materiales. Como principal conclusión, se destaca la ausencia generalizada de información medioambiental por parte de los Productores, que, al margen de los precios de adquisición que no internalizan los Costos de Ciclo de Vida (LCC), ha conducido a la utilización de materiales con elevada huella de carbono y a la "paradoja del aislamiento"The use of thermal insulation materials to achieve energy efficient buildings is intended in most cases to meet the heating and cooling needs of the operational phase. By means of an exploratory methodology, namely literature review, this paper aims to identify more sustainable insulation materials and concomitantly present the paradoxical effect of other insulation materials with high Global Warming Potential (GWP). The role of Life Cycle Assessment (LCA), Ecodesign and Environmental Product Declaration (EPD) tools is highlighted for the design, comparison and selection of materials. As a main conclusion, the general lack of Environmental information from producers, together with prices that do not internalize Life Cycle Costs (LCC), have led to the use of insulation materials with a high carbon footprint and the “insulation paradox”. A utilização de materiais de isolamento térmico para a obtenção de edifícios energeticamente eficientes visa, na generalidade dos casos, a satisfação das respetivas necessidades de aquecimento e arrefecimento da fase operacional. O objetivo principal deste trabalho é o de - mediante a utilização de metodologia exploratória, nomeadamente revisão bibliográfica - identificar materiais de isolamento mais sustentáveis e, concomitantemente, expor o efeito paradoxal de outros com elevado Potencial de Aquecimento Global (GWP), destacando o papel da Avaliação de Ciclo de Vida (ACV), do Ecodesign e da Declaração Ambiental de Produto (DAP) para a conceção, comparação e seleção de materiais. Como principal conclusão, salienta-se a ausência generalizada de informação ambiental por parte dos produtores o que, a par de preços de aquisição que não internalizam Custos de Ciclo de Vida (LCC), tem conduzido à utilização de materiais com elevada pegada de carbono e ao “paradoxo do isolamento”. 

  • Materiais de isolamento térmico de edifícios. Para além da energia operacional.
    2016
    Co-Authors: Oliveira Augusto Carlos, Agança Luís, Almeida Manuela
    Abstract:

    A utilização de materiais de isolamento térmico para a obtenção de edifícios energeticamente eficientes visa, na generalidade dos casos, a satisfação das respetivas necessidades de aquecimento e arrefecimento da fase operacional. O objetivo principal deste trabalho é o de - mediante a utilização de metodologia exploratória, nomeadamente revisão bibliográfica - identificar materiais de isolamento mais sustentáveis e, concomitantemente, expor o efeito paradoxal de outros com elevado Potencial de Aquecimento Global (GWP), destacando o papel da Avaliação de Ciclo de Vida (ACV), do Ecodesign e da Declaração Ambiental de Produto (DAP) para a conceção, comparação e seleção de materiais. Como principal conclusão, salienta-se a ausência generalizada de informação ambiental por parte dos produtores o que, a par de preços de aquisição que não internalizam Custos de Ciclo de Vida (LCC), tem conduzido à utilização de materiais com elevada pegada de carbono e ao “paradoxo do isolamento”. The use of thermal insulation materials to achieve energy efficient buildings is intended in most cases to meet the heating and cooling needs of the operational phase. By means of an exploratory methodology, namely literature review, this paper aims to identify more sustainable insulation materials and concomitantly present the paradoxical effect of other insulation materials with high Global Warming Potential (GWP). The role of Life Cycle Assessment (LCA), Ecodesign and Environmental Product Declaration (EPD) tools is highlighted for the design, comparison and selection of materials. As a main conclusion, the general lack of Environmental information from producers, together with prices that do not internalize Life Cycle Costs (LCC), have led to the use of insulation materials with a high carbon footprint and the “insulation paradox”.

Marinič Miha - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Environmental valuation of external thermal insulation composite systems
    M. Marinič, 2016
    Co-Authors: Marinič Miha
    Abstract:

    V zadnjem času se veliko govori o negativnih vplivih poseganja človeka v okolje. Podnebne spremembe, ozonska luknja, segrevanje ozračja, onesnaženost zraka so le nekatere izmed negativnih posledic. Poleg teh pa se zaloge neobnovljivih virov energije zmanjšujejo, zato postaja energija vse bolj dragocena dobrina. Ena izmed metod za ugotavljanje negativnih vplivov na okolje je metoda analize življenjskega cikla ali LCA. V magistrski nalogi je najprej predstavljena metoda LCA, z njo povezana standardizacija, njene značilnosti, proces in njena uporaba v gradbeništvu. V nadaljevanju je predstavljen fasadni sistem in njegove komponente. Za lepilno malto, zaključni omet ter za fasadni sistem je izveden izračun LCA (»od zibelke do vrat«) z realnimi podatki ter predstavitev rezultatov v obliki okoljske deklaracije proizvoda EPD. V zadnjem delu je primerjava okoljskih vplivov za fasadne plošče, zaključne omete ter za fasadne sisteme. Fasadne plošče smo primerjali glede na LCA rezultate izračunane iz podatkovnih baz. Za primerjavo zaključnih ometov smo uporabili javno dostopne EPD-je in predhodno izračunani LCA za zaključni omet. Nazadnje smo kombinirali različne fasadne plošče in zaključne omete v fasadne sisteme, izračunali LCA, in izvedli primerjavo fasadnih sistemov. Ugotovili smo, da je edina pravilna primerjava z upoštevanjem deklarirane enote glede na funkcijo, ki jo material opravlja, in ne na masno enoto. Rezultati se med posameznimi kazalci okoljskih vplivov razlikujejo, zato je potrebno primerjati več različnih kazalcev. Iz LCA ugotavljamo, da ima na fasadne sisteme pri večini kazalcev okoljskih vplivov največji vpliv fasadna plošča, medtem ko izbira zaključnega ometa na kazalec okoljskega vpliva nima odločilne vloge.Lately, there has been a lot of discussion about negative impacts on the environment that are caused by human actions. Climate change, ozone hole, global warming, air pollution are only some of the many negative impacts. In addition, non-renewable energy resources (such as oil, natural gas, coal) are being depleted, causing energy to increasingly become more and more valuable. One of the methods for detection of such negative Environmental impacts is the socalled life cycle assessment method or LCA. First part of the master thesis presents the LCA method and with it connected standardization, its characteristics, process and its use in construction industry. It continues with the presentation of the ETICS and its components. The LCA calculation (“from cradle to gate”) using real data and the presentation of the results in form of the Environmental Product Declaration EPD, is carried out for adhesive mortar, finishing coat and ETICS. Last part of this thesis presents the comparison of the Environmental impacts on thermal insulation materials, finishing coats and ETICS. We compared the thermal insulation materials according to the LCA results that were calculated from the databases. For comparison of the finishing coats we used publicly available EPD and the finishing coat we calculated ourselves. Lastly we combined different thermal insulation materials and finishing coats into ETICS, calculated LCA and compared the ETICS. We have found that the only right comparison including declared unit is the one that is based on the function of the material and not on the mass unit of the material. The results vary according to different Environmental impact indicators, therefore it is necessary to compare different indicators among themselves. Using LCA we came to a conclusion that the thermal insulation material has the biggest impact on the ETICS in majority of the Environmental impact indicators, while the choice of finishing coat does not play a key role for Environmental impact indicators

  • Environmental valuation of external thermal insulation composite systems
    2016
    Co-Authors: Marinič Miha
    Abstract:

    Lately, there has been a lot of discussion about negative impacts on the environment that are caused by human actions. Climate change, ozone hole, global warming, air pollution are only some of the many negative impacts. In addition, non-renewable energy resources (such as oil, natural gas, coal) are being depleted, causing energy to increasingly become more and more valuable. One of the methods for detection of such negative Environmental impacts is the socalled life cycle assessment method or LCA. First part of the master thesis presents the LCA method and with it connected standardization, its characteristics, process and its use in construction industry. It continues with the presentation of the ETICS and its components. The LCA calculation (“from cradle to gate”) using real data and the presentation of the results in form of the Environmental Product Declaration EPD, is carried out for adhesive mortar, finishing coat and ETICS. Last part of this thesis presents the comparison of the Environmental impacts on thermal insulation materials, finishing coats and ETICS. We compared the thermal insulation materials according to the LCA results that were calculated from the databases. For comparison of the finishing coats we used publicly available EPD and the finishing coat we calculated ourselves. Lastly we combined different thermal insulation materials and finishing coats into ETICS, calculated LCA and compared the ETICS. We have found that the only right comparison including declared unit is the one that is based on the function of the material and not on the mass unit of the material. The results vary according to different Environmental impact indicators, therefore it is necessary to compare different indicators among themselves. Using LCA we came to a conclusion that the thermal insulation material has the biggest impact on the ETICS in majority of the Environmental impact indicators, while the choice of finishing coat does not play a key role for Environmental impact indicators