Tabellaria

14,000,000 Leading Edge Experts on the ideXlab platform

Scan Science and Technology

Contact Leading Edge Experts & Companies

Scan Science and Technology

Contact Leading Edge Experts & Companies

The Experts below are selected from a list of 582 Experts worldwide ranked by ideXlab platform

Løvik J. - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2010
    Norsk institutt for vannforskning, 2011
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Eriksen T., Kile M.
    Abstract:

    Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2010 samt tidsutviklingen i miljøtilstanden gjennom overvåkingsperioden 1972-2010. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Algemengden i Mjøsa målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse har blitt henholdsvis 45 % og 70 % lavere sammenlignet med tilsvarende verdier på 1970-tallet. Middelverdien for total-fosfor i vekstsesongen for alger har blitt redusert fra ca. 8-12 µg/l på 1970 tallet til ca. 4-5 µg/l i perioden 2002-2008. I 2009 og 2010 var middelverdiene litt høyere (6-7 µg/l) pga. relativt store tilførsler fra nedbørfeltet i forbindelse med mye nedbør på sensommeren og høsten. Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var god på våren og forsommeren i 2010. Algemengden økte til en markert biomassetopp i begynnelsen av september ved de fleste prøvestasjonene. Planteplanktonet var da dominert av kiselalgene Tabellaria fenestrata og Fragilaria crotonensis. Den relativt store andelen Fragilaria crotonensis sammen med en ikke ubetydelig andel av cyanobakterien (blågrønnalgen) Tychonema bourellyi indikerer en negativ tendens som bør følges nøye i tiden framover

  • Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2010
    Norsk institutt for vannforskning, 2011
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Eriksen T., Kile M.
    Abstract:

    Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2010 samt tidsutviklingen i miljøtilstanden gjennom overvåkingsperioden 1972-2010. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Algemengden i Mjøsa målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse har blitt henholdsvis 45 % og 70 % lavere sammenlignet med tilsvarende verdier på 1970-tallet. Middelverdien for total-fosfor i vekstsesongen for alger har blitt redusert fra ca. 8-12 µg/l på 1970 tallet til ca. 4-5 µg/l i perioden 2002-2008. I 2009 og 2010 var middelverdiene litt høyere (6-7 µg/l) pga. relativt store tilførsler fra nedbørfeltet i forbindelse med mye nedbør på sensommeren og høsten. Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var god på våren og forsommeren i 2010. Algemengden økte til en markert biomassetopp i begynnelsen av september ved de fleste prøvestasjonene. Planteplanktonet var da dominert av kiselalgene Tabellaria fenestrata og Fragilaria crotonensis. Den relativt store andelen Fragilaria crotonensis sammen med en ikke ubetydelig andel av cyanobakterien (blågrønnalgen) Tychonema bourellyi indikerer en negativ tendens som bør følges nøye i tiden framover.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport/datarapport for 2008
    Norsk institutt for vannforskning, 2009
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad Randi
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsa har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Dette som følge av de forurensningsbegrensende tiltakene som har blitt gjennomført. Middelverdiene for total-fosfor har blitt redusert fra ca. 8-12 µg/l på 1970-tallet til ca. 3-5 µg/l i årene etter 2000. I samme periode har algemengden ved hovedstasjonen Skreia gått ned ca. 65 %. Konsentrasjonene av totalfosfor har vært innenfor miljømålet i de siste 10-11 årene, mens algemengden har vært noe større enn fastsatt mål ved flere av prøve-stasjonene enkelte år. I 2008 ble det observert en moderat økning i algemengden sammenlignet med i 2007. Planteplanktonet var preget av en variert sammensetning i første del av vekstsesongen 2008 og utvikling mot sterk dominans av kiselalger (spesielt Tabellaria fenestrata) fra og med siste halvdel av juli. Siktedypet i Mjøsa har økt markant i løpet av overvåkingsperioden som følge av reduksjonen i algemengden. Det var likevel litt dårligere enn målsettingen om minimum 8 m i de sentrale deler gjennom algevekstsesongen 2008. Klimaendringene har ført til økning i middeltemperaturen i Mjøsas øvre vannlag med ca. 1,5 °C siden 1970-tallet. Undersøkelsene av begroingsorganismer og bunndyr indikerte svært god økologisk tilstand i nedre del av Gudbrandsdalslågen og god økologisk tilstand i nedre del av Svartelva i 2008.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 2007
    Norsk institutt for vannforskning, 2008
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad R., Schneider S.
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var i hovedsak god i 2007. Algemengden målt som klorofyll-a var litt høyere enn miljømålet i Furnesfjorden, men innenfor denne grensen ved de andre prøvestasjonene. Siktedypet var noe dårligere enn målsettingen om 8 m sikt. Dette skyldtes relativt mye nedbør og stor avrenning i løpet av sommeren, i kombinasjon med en moderat oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata. Konsentrasjonen av fosfor var innenfor fastsatt miljømål. Den bakteriologiske undersøkelsen i september viste at størstedelen av Mjøsa var lite eller moderat påvirket av tarmbakterier. Et område nord for Gjøvik og deler av Furnesfjorden var imidlertid markert forurenset. Flere av tilløpselvene har fortsatt høye konsentrasjoner av næringsstoffer og tarmbakterier. Enkelte strekninger av Hunnselva med sidebekker var markert til sterkt påvirket av kloakk og/eller utslipp fra næringsvirksomhet. I nedre del, ved utløpet til Mjøsa, var begroingssamfunnet meget fattig. En mulig forklaring kan være at det var påvirket av et plantevernmiddel (herbicid) eller et annet toksisk stoff. Bunndyrsamfunnet har bedret seg betraktelig siden 1980-tallet, men det indikerte fortsatt bare moderat økologisk tilstand. Lavereliggende deler av Vikselva var overgjødslet og bar preg av stor tilførsel og tilslamming med jord og sand. Basert på begroingssamfunnet vurderes imidlertid økologisk tilstand som god til meget god ved utløpet til Mjøsa

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 2007
    Norsk institutt for vannforskning, 2008
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad R., Schneider S.
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var i hovedsak god i 2007. Algemengden målt som klorofyll-a var litt høyere enn miljømålet i Furnesfjorden, men innenfor denne grensen ved de andre prøvestasjonene. Siktedypet var noe dårligere enn målsettingen om 8 m sikt. Dette skyldtes relativt mye nedbør og stor avrenning i løpet av sommeren, i kombinasjon med en moderat oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata. Konsentrasjonen av fosfor var innenfor fastsatt miljømål. Den bakteriologiske undersøkelsen i september viste at størstedelen av Mjøsa var lite eller moderat påvirket av tarmbakterier. Et område nord for Gjøvik og deler av Furnesfjorden var imidlertid markert forurenset. Flere av tilløpselvene har fortsatt høye konsentrasjoner av næringsstoffer og tarmbakterier. Enkelte strekninger av Hunnselva med sidebekker var markert til sterkt påvirket av kloakk og/eller utslipp fra næringsvirksomhet. I nedre del, ved utløpet til Mjøsa, var begroingssamfunnet meget fattig. En mulig forklaring kan være at det var påvirket av et plantevernmiddel (herbicid) eller et annet toksisk stoff. Bunndyrsamfunnet har bedret seg betraktelig siden 1980-tallet, men det indikerte fortsatt bare moderat økologisk tilstand. Lavereliggende deler av Vikselva var overgjødslet og bar preg av stor tilførsel og tilslamming med jord og sand. Basert på begroingssamfunnet vurderes imidlertid økologisk tilstand som god til meget god ved utløpet til Mjøsa.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

Kjellberg G. - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport/datarapport for 2005
    Norsk institutt for vannforskning, 2006
    Co-Authors: Kjellberg G.
    Abstract:

    Årsliste 2006Mai ut juli hadde Mjøsas frie vannmasser god vannkvalitet og biologisk tilstand i samsvar med fastsatte miljøkvalitetsmål. I august ble det en oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata og herved uønsket stor tetthet av planteplankton i innsjøen. Mengden Tabellaria var likevel mindre en i de tre foregående år. Dette viste at Mjøsa fortsatt var inne i en ustabil økologisk tilstand der små belastningsøkninger og/eller klimatiske variasjoner kan bidra til markerte forandringer i planteplanktonet. Situasjonen i 2001, -04, -05 og særlig 2002 og -03 er eksempel på dette. Fosforkonsentrasjonene var lave og i nært samsvar med satte miljøkvalitetsmål. En hygienisk/bakteriologisk undersøkelse etter en periode med lite nedbør i oktober viste at Mjøsas søndre del samt store deler av sentrale og nordre del av innsjøen da var lite påvirket av fersk fekal forurensning. Mest påvirket var Åkersvika, et større område ved Gjøvik samt Furnesfjorden i området utenfor Brumunddal. Det ble i 2005 foretatt biologiske feltobservasjoner i Mesna-vassdraget og Brumunda. Der elvene renner gjennom bebodde områder og områder med dyrket mark eller større hytteområder var vassdragene litt eller moderat overgjødslet og lokalt også påvirket av leir- og jordpartikler. Dvs. at det var næringssalter, og tilførsel av partikler som påvirket flora og fauna mest. Direkte forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt ble ikke påvist. Skal vi kunne gjenskape og på sikt sikre en høy/ god økologisk status i Mjøsa med tilløpselver er det viktig å forsette arbeidet med å begrense tilførsler av forurensninger. I rapporten er det gitt forslag til tiltak som kan bidra til dette. I følge EUs vanndirektiv må Mjøsa med tilløpselver sannsynligvis ha høy/god økologisk status innen utgangen av 2020.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

  • Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport/datarapport for 2004
    Norsk institutt for vannforskning, 2005
    Co-Authors: Kjellberg G.
    Abstract:

    På våren og forsommeren 2004 hadde Mjøsas frie vannmasser god økologisk status i samsvar med fastsatte miljøkvalitetsmål. I august ble det en markert oppblomstring av den storvokste kiselalgen Tabellaria fenestrata og herved uønsket stor forekomst av planteplankton i innsjøen. Mengden Tabellaria var dog mindre en i de to foregående år. Dette viste at Mjøsa fortsatt er inne i en ustabil økologisk tilstand der små belastningsøkninger og/eller klimatiske variasjoner kan bidra til markerte forandringer av bl.a. planteplanktonet. Situasjonen i 2001, 2004 og særlig 2002 og 2003 er eksempel på dette. Fosforkonsentrasjonene var lave og stort sett i samsvar med satte miljøkvalitetsmål. En hygienisk/bakteriologisk undersøkelse etter en periode med mye nedbør i slutten av september viste at store deler av nordre del av Mjøsa da ble betydelig påvirket av fersk fekal forurensning, mens den søndre del ble lite berørt. Det ble i 2004 foretatt biologiske feltobservasjoner i Lena og Flagstadelva. Der elvene renner gjennom bebodde områder og områder med dyrket mark var vassdragene noe eller moderat overgjødslet og lokalt også forurenset av lettnedbrytbart organisk stoff eller jernforbindelser. Dvs. at elvene her hadde moderat eller dårlig økologisk status. Det var næringssalter, og tilførsel av leir- og jordpartikler som påvirket vassdragene mest. Videre er noen mindre innsjøer og tjern i nedslagsfeltet til Lena fortsatt overgjødslet. Skal vi nå og på sikt kunne opprettholde en god økologisk status i Mjøsa og i de tilrennende vassdrag er det viktig å forsette arbeidet med å begrense tilførsler av forurensninger. I rapporten er det gitt forslag til tiltak som kan bidra til å sikre en varig god vannkvalitet og god biologisk status, dvs. god økologisk status i Mjøsa med tilrennende vassdrag. I følge EUs vanndirektiv må hele vassdraget ha god økologisk status i 2015

  • Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport/datarapport for 2004
    Norsk institutt for vannforskning, 2005
    Co-Authors: Kjellberg G.
    Abstract:

    Årsliste 2005På våren og forsommeren 2004 hadde Mjøsas frie vannmasser god økologisk status i samsvar med fastsatte miljøkvalitetsmål. I august ble det en markert oppblomstring av den storvokste kiselalgen Tabellaria fenestrata og herved uønsket stor forekomst av planteplankton i innsjøen. Mengden Tabellaria var dog mindre en i de to foregående år. Dette viste at Mjøsa fortsatt er inne i en ustabil økologisk tilstand der små belastningsøkninger og/eller klimatiske variasjoner kan bidra til markerte forandringer av bl.a. planteplanktonet. Situasjonen i 2001, 2004 og særlig 2002 og 2003 er eksempel på dette. Fosforkonsentrasjonene var lave og stort sett i samsvar med satte miljøkvalitetsmål. En hygienisk/bakteriologisk undersøkelse etter en periode med mye nedbør i slutten av september viste at store deler av nordre del av Mjøsa da ble betydelig påvirket av fersk fekal forurensning, mens den søndre del ble lite berørt. Det ble i 2004 foretatt biologiske feltobservasjoner i Lena og Flagstadelva. Der elvene renner gjennom bebodde områder og områder med dyrket mark var vassdragene noe eller moderat overgjødslet og lokalt også forurenset av lettnedbrytbart organisk stoff eller jernforbindelser. Dvs. at elvene her hadde moderat eller dårlig økologisk status. Det var næringssalter, og tilførsel av leir- og jordpartikler som påvirket vassdragene mest. Videre er noen mindre innsjøer og tjern i nedslagsfeltet til Lena fortsatt overgjødslet. Skal vi nå og på sikt kunne opprettholde en god økologisk status i Mjøsa og i de tilrennende vassdrag er det viktig å forsette arbeidet med å begrense tilførsler av forurensninger. I rapporten er det gitt forslag til tiltak som kan bidra til å sikre en varig god vannkvalitet og god biologisk status, dvs. god økologisk status i Mjøsa med tilrennende vassdrag. I følge EUs vanndirektiv må hele vassdraget ha god økologisk status i 2015.Vassdragsforbund for Mjøsa med tilløpselve

Bækken T. - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2010
    Norsk institutt for vannforskning, 2011
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Eriksen T., Kile M.
    Abstract:

    Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2010 samt tidsutviklingen i miljøtilstanden gjennom overvåkingsperioden 1972-2010. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Algemengden i Mjøsa målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse har blitt henholdsvis 45 % og 70 % lavere sammenlignet med tilsvarende verdier på 1970-tallet. Middelverdien for total-fosfor i vekstsesongen for alger har blitt redusert fra ca. 8-12 µg/l på 1970 tallet til ca. 4-5 µg/l i perioden 2002-2008. I 2009 og 2010 var middelverdiene litt høyere (6-7 µg/l) pga. relativt store tilførsler fra nedbørfeltet i forbindelse med mye nedbør på sensommeren og høsten. Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var god på våren og forsommeren i 2010. Algemengden økte til en markert biomassetopp i begynnelsen av september ved de fleste prøvestasjonene. Planteplanktonet var da dominert av kiselalgene Tabellaria fenestrata og Fragilaria crotonensis. Den relativt store andelen Fragilaria crotonensis sammen med en ikke ubetydelig andel av cyanobakterien (blågrønnalgen) Tychonema bourellyi indikerer en negativ tendens som bør følges nøye i tiden framover

  • Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2010
    Norsk institutt for vannforskning, 2011
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Eriksen T., Kile M.
    Abstract:

    Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2010 samt tidsutviklingen i miljøtilstanden gjennom overvåkingsperioden 1972-2010. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Algemengden i Mjøsa målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse har blitt henholdsvis 45 % og 70 % lavere sammenlignet med tilsvarende verdier på 1970-tallet. Middelverdien for total-fosfor i vekstsesongen for alger har blitt redusert fra ca. 8-12 µg/l på 1970 tallet til ca. 4-5 µg/l i perioden 2002-2008. I 2009 og 2010 var middelverdiene litt høyere (6-7 µg/l) pga. relativt store tilførsler fra nedbørfeltet i forbindelse med mye nedbør på sensommeren og høsten. Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var god på våren og forsommeren i 2010. Algemengden økte til en markert biomassetopp i begynnelsen av september ved de fleste prøvestasjonene. Planteplanktonet var da dominert av kiselalgene Tabellaria fenestrata og Fragilaria crotonensis. Den relativt store andelen Fragilaria crotonensis sammen med en ikke ubetydelig andel av cyanobakterien (blågrønnalgen) Tychonema bourellyi indikerer en negativ tendens som bør følges nøye i tiden framover.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport/datarapport for 2008
    Norsk institutt for vannforskning, 2009
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad Randi
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsa har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Dette som følge av de forurensningsbegrensende tiltakene som har blitt gjennomført. Middelverdiene for total-fosfor har blitt redusert fra ca. 8-12 µg/l på 1970-tallet til ca. 3-5 µg/l i årene etter 2000. I samme periode har algemengden ved hovedstasjonen Skreia gått ned ca. 65 %. Konsentrasjonene av totalfosfor har vært innenfor miljømålet i de siste 10-11 årene, mens algemengden har vært noe større enn fastsatt mål ved flere av prøve-stasjonene enkelte år. I 2008 ble det observert en moderat økning i algemengden sammenlignet med i 2007. Planteplanktonet var preget av en variert sammensetning i første del av vekstsesongen 2008 og utvikling mot sterk dominans av kiselalger (spesielt Tabellaria fenestrata) fra og med siste halvdel av juli. Siktedypet i Mjøsa har økt markant i løpet av overvåkingsperioden som følge av reduksjonen i algemengden. Det var likevel litt dårligere enn målsettingen om minimum 8 m i de sentrale deler gjennom algevekstsesongen 2008. Klimaendringene har ført til økning i middeltemperaturen i Mjøsas øvre vannlag med ca. 1,5 °C siden 1970-tallet. Undersøkelsene av begroingsorganismer og bunndyr indikerte svært god økologisk tilstand i nedre del av Gudbrandsdalslågen og god økologisk tilstand i nedre del av Svartelva i 2008.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 2007
    Norsk institutt for vannforskning, 2008
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad R., Schneider S.
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var i hovedsak god i 2007. Algemengden målt som klorofyll-a var litt høyere enn miljømålet i Furnesfjorden, men innenfor denne grensen ved de andre prøvestasjonene. Siktedypet var noe dårligere enn målsettingen om 8 m sikt. Dette skyldtes relativt mye nedbør og stor avrenning i løpet av sommeren, i kombinasjon med en moderat oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata. Konsentrasjonen av fosfor var innenfor fastsatt miljømål. Den bakteriologiske undersøkelsen i september viste at størstedelen av Mjøsa var lite eller moderat påvirket av tarmbakterier. Et område nord for Gjøvik og deler av Furnesfjorden var imidlertid markert forurenset. Flere av tilløpselvene har fortsatt høye konsentrasjoner av næringsstoffer og tarmbakterier. Enkelte strekninger av Hunnselva med sidebekker var markert til sterkt påvirket av kloakk og/eller utslipp fra næringsvirksomhet. I nedre del, ved utløpet til Mjøsa, var begroingssamfunnet meget fattig. En mulig forklaring kan være at det var påvirket av et plantevernmiddel (herbicid) eller et annet toksisk stoff. Bunndyrsamfunnet har bedret seg betraktelig siden 1980-tallet, men det indikerte fortsatt bare moderat økologisk tilstand. Lavereliggende deler av Vikselva var overgjødslet og bar preg av stor tilførsel og tilslamming med jord og sand. Basert på begroingssamfunnet vurderes imidlertid økologisk tilstand som god til meget god ved utløpet til Mjøsa

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 2007
    Norsk institutt for vannforskning, 2008
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad R., Schneider S.
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var i hovedsak god i 2007. Algemengden målt som klorofyll-a var litt høyere enn miljømålet i Furnesfjorden, men innenfor denne grensen ved de andre prøvestasjonene. Siktedypet var noe dårligere enn målsettingen om 8 m sikt. Dette skyldtes relativt mye nedbør og stor avrenning i løpet av sommeren, i kombinasjon med en moderat oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata. Konsentrasjonen av fosfor var innenfor fastsatt miljømål. Den bakteriologiske undersøkelsen i september viste at størstedelen av Mjøsa var lite eller moderat påvirket av tarmbakterier. Et område nord for Gjøvik og deler av Furnesfjorden var imidlertid markert forurenset. Flere av tilløpselvene har fortsatt høye konsentrasjoner av næringsstoffer og tarmbakterier. Enkelte strekninger av Hunnselva med sidebekker var markert til sterkt påvirket av kloakk og/eller utslipp fra næringsvirksomhet. I nedre del, ved utløpet til Mjøsa, var begroingssamfunnet meget fattig. En mulig forklaring kan være at det var påvirket av et plantevernmiddel (herbicid) eller et annet toksisk stoff. Bunndyrsamfunnet har bedret seg betraktelig siden 1980-tallet, men det indikerte fortsatt bare moderat økologisk tilstand. Lavereliggende deler av Vikselva var overgjødslet og bar preg av stor tilførsel og tilslamming med jord og sand. Basert på begroingssamfunnet vurderes imidlertid økologisk tilstand som god til meget god ved utløpet til Mjøsa.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

Stanislas F. Dubois - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Feeding response of the polychaete Sabellaria alveolata (Sabellariidae) to changes in seston concentration
    Journal of Experimental Marine Biology and Ecology, 2009
    Co-Authors: Stanislas F. Dubois, Laurent Barillé, Bruno Cognie
    Abstract:

    Sabellaria alveolata is a tube-building gregarious polychaete that constructs large biogenic reefs. In macrotidal shellfish ecosystems, this species competes for food with cultivated suspension-feeders. The suspension-feeding activity and clearance rate of S. alveolata were investigated in response to changes in seston concentration. A flow-through system was designed to study 225 cm 2 reef blocks with more than 500 individuals. The experimental conditions were characterized by increasing concentrations of suspended particulate matter ranging from 6.5 to 153.8 mg L −1 , while the organic content of the diet (microalgae Skeletonema costatum) decreased inversely from 49 to 9%, to mimic the dilution of organic matter by inorganic particles, characteristic of tidal resuspension. We showed that the clearance rate exponentially decreased in relation to an increase in SPM concentration. Clearance rate was estimated at 5.3 10 − 3 L h − 1 or 0.93 L h − 1 g − 1

  • Modelling larval dispersal and settlement of the reef-building polychaete Sabellaria alveolata: Role of hydroclimatic processes on the sustainability of biogenic reefs
    Continental Shelf Research, 2009
    Co-Authors: Sakina-dorothée Ayata, Stanislas F. Dubois, Céline Ellien, Franck Dumas, Eric Thiébaut
    Abstract:

    Abstract The honeycomb worm Sabellaria alveolata forms biogenic reefs which constitute diversity hotspots on tidal flats. The largest known reefs in Europe, located in the Bay of Mont-Saint-Michel (English Channel), are suffering increasing anthropogenic disturbances which raise the question of their sustainability. As the ability to recover depends partly on the recolonization of damaged reefs by larval supply, evaluating larval dispersal and the connectivity between distant reefs is a major challenge for their conservation. In the present study, we used a 3D biophysical model to simulate larval dispersal under realistic hydroclimatic conditions and estimate larval retention and exchanges among the two reefs of different sizes within the bay. The model takes into account fine-scale hydrodynamic circulation (800×800 m 2 ), advection–diffusion larval transport, and gregarious settlement behaviour. According to the field data, larval dispersal was simulated for a minimal planktonic larval duration ranging from 4 to 8 weeks and the larval mortality was set to 0.09 d −1 . The results highlighted the role played by a coastal eddy on larval retention within the bay, as suggested by previous in situ observations. Very different dispersal patterns were revealed depending on the spawning reef location, although the two reefs were located only 15 km apart. The settlement success of the larvae released from the smallest reef was mainly related to tidal conditions at spawning, with the highest settlement success for releases at neap tide. The settlement success of the larvae from the biggest reef was more dependent on meteorological conditions: favourable W and SW winds may promote a ten-fold increase in settlement success. Strong year-to-year variability was observed in settlers’ numbers, with favourable environmental windows not always coinciding with the main reproductive periods of Sabellaria . Settlement kinetics indicated that the ability to delay metamorphosis could significantly improve the settlement success. Although bidirectional exchanges occurred between the two reefs, the highest settlers’ numbers originated from the biggest reef because of its stronger reproductive output. Because of the recent decline of this reef due to increasing anthropogenic disturbances larval supply in the bay may not be sufficient enough to ensure the sustainability of the remarkable habitat formed by Sabellaria alveolata reefs.

  • feeding mechanism of the polychaete sabellaria alveolata revisited reply to riisgard nielsen 2006
    Marine Ecology Progress Series, 2006
    Co-Authors: Stanislas F. Dubois, Laurent Barillé, Bruno Cognie, Peter G. Beninger
    Abstract:

    The high-speed videos provided by Riisgard & Nielsen (2006; this volume) allow new insights into Sabellaria alveolata feeding processes, but the interpretation of these video observations is compromised both by artifacts of sample preparation and premature dismissal of our findings in Dubois et al. (2005; Mar Ecol Prog Ser 301:159-171). S. alveolata appears clearly to be an active suspension-feeder, while not using grouped lateral cilia to catch particles directly from the water col- umn, but by using both the grouped lateral cilia and grouped frontal cilia to modify current patterns around tentacular filaments to entrain suspended particles. Evidence of inter-tentacle variability in particle processing and bi-directional transport of particles make the calculation of the clearance rate based on ciliary band inappropriate by clearly overestimating the actual clearance rate of S. alveolata.

  • Biodiversity associated with Sabellaria alveolata (Polychaeta: Sabellariidae) reefs: effects of human disturbances
    Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom, 2002
    Co-Authors: Stanislas F. Dubois, Christian Retière, Frédéric Olivier
    Abstract:

    Infauna diversity is reported from the Sabellaria alveolata reefs in the bay of Mont Saint-Michel in France, known as the greatest European reef formation. Polychaetes dominate the fauna, but other species also play a role in terms of reef functioning. Species richness of the associated infauna is much higher than that of the surrounding sediments and is concentrated mainly on the reef surface. Species richness clearly varied according to the three stages of reef evolution: the 'degraded' reef stage is different from the 'ball-shaped structure' and 'platform' stages. Multivariate analyses indicate that three species communities can be distinguished, each corresponding to a different stage of reef development. The number of species is very high, but only a few species are restricted to a particular reef stage. Variations of surface topography and spatial heterogeneity can explain unusual associations of species that make infauna associated with S. alveolata reefs very unique. Moreover, the high densities of S. alveolata (up to 60,000 ind m -2 ) raise questions regarding the role of the reefs in the ecosystem of the bay. Anthropogenic influences, notably mechanical disturbances due to fishing activity, show a steady increase and may have a serious impact on the assemblage diversity and the ecological stability of the reef, even though recolonization of S. alveolata is possible in degraded reef areas. An important question that must be addressed is whether human activities could influence the role of S. alveolata reefs in the bay of Mont Saint-Michel.

Schneider S. - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 2007
    Norsk institutt for vannforskning, 2008
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad R., Schneider S.
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var i hovedsak god i 2007. Algemengden målt som klorofyll-a var litt høyere enn miljømålet i Furnesfjorden, men innenfor denne grensen ved de andre prøvestasjonene. Siktedypet var noe dårligere enn målsettingen om 8 m sikt. Dette skyldtes relativt mye nedbør og stor avrenning i løpet av sommeren, i kombinasjon med en moderat oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata. Konsentrasjonen av fosfor var innenfor fastsatt miljømål. Den bakteriologiske undersøkelsen i september viste at størstedelen av Mjøsa var lite eller moderat påvirket av tarmbakterier. Et område nord for Gjøvik og deler av Furnesfjorden var imidlertid markert forurenset. Flere av tilløpselvene har fortsatt høye konsentrasjoner av næringsstoffer og tarmbakterier. Enkelte strekninger av Hunnselva med sidebekker var markert til sterkt påvirket av kloakk og/eller utslipp fra næringsvirksomhet. I nedre del, ved utløpet til Mjøsa, var begroingssamfunnet meget fattig. En mulig forklaring kan være at det var påvirket av et plantevernmiddel (herbicid) eller et annet toksisk stoff. Bunndyrsamfunnet har bedret seg betraktelig siden 1980-tallet, men det indikerte fortsatt bare moderat økologisk tilstand. Lavereliggende deler av Vikselva var overgjødslet og bar preg av stor tilførsel og tilslamming med jord og sand. Basert på begroingssamfunnet vurderes imidlertid økologisk tilstand som god til meget god ved utløpet til Mjøsa

  • Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 2007
    Norsk institutt for vannforskning, 2008
    Co-Authors: Løvik J., Bækken T., Romstad R., Schneider S.
    Abstract:

    Miljøtilstanden i Mjøsas frie vannmasser var i hovedsak god i 2007. Algemengden målt som klorofyll-a var litt høyere enn miljømålet i Furnesfjorden, men innenfor denne grensen ved de andre prøvestasjonene. Siktedypet var noe dårligere enn målsettingen om 8 m sikt. Dette skyldtes relativt mye nedbør og stor avrenning i løpet av sommeren, i kombinasjon med en moderat oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata. Konsentrasjonen av fosfor var innenfor fastsatt miljømål. Den bakteriologiske undersøkelsen i september viste at størstedelen av Mjøsa var lite eller moderat påvirket av tarmbakterier. Et område nord for Gjøvik og deler av Furnesfjorden var imidlertid markert forurenset. Flere av tilløpselvene har fortsatt høye konsentrasjoner av næringsstoffer og tarmbakterier. Enkelte strekninger av Hunnselva med sidebekker var markert til sterkt påvirket av kloakk og/eller utslipp fra næringsvirksomhet. I nedre del, ved utløpet til Mjøsa, var begroingssamfunnet meget fattig. En mulig forklaring kan være at det var påvirket av et plantevernmiddel (herbicid) eller et annet toksisk stoff. Bunndyrsamfunnet har bedret seg betraktelig siden 1980-tallet, men det indikerte fortsatt bare moderat økologisk tilstand. Lavereliggende deler av Vikselva var overgjødslet og bar preg av stor tilførsel og tilslamming med jord og sand. Basert på begroingssamfunnet vurderes imidlertid økologisk tilstand som god til meget god ved utløpet til Mjøsa.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve