Ravine

14,000,000 Leading Edge Experts on the ideXlab platform

Scan Science and Technology

Contact Leading Edge Experts & Companies

Scan Science and Technology

Contact Leading Edge Experts & Companies

The Experts below are selected from a list of 7680 Experts worldwide ranked by ideXlab platform

Francisco Javier Ruizsanchez - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • a multiproxy record of palaeoenvironmental conditions at the middle palaeolithic site of abric del pastor eastern iberia
    Quaternary Science Reviews, 2019
    Co-Authors: Rory Connolly, Margarita Jambrinaenriquez, Antonio V Herreraherrera, Paloma Vidalmatutano, Ana Fagoaga, Rafael Marquinablasco, Maria Dolores Marinmonfort, Francisco Javier Ruizsanchez
    Abstract:

    Abstract This paper presents a multiproxy palaeoenvironmental study from Abric del Pastor (Alcoy, Spain), a rock shelter which has yielded evidence for Middle Palaeolithic human occupation. The sedimentary sequence has been analysed for lipid biomarker n-alkane abundances (ACL, CPI), compound specific leaf wax δ2H and δ13C, and bulk organic geochemistry (TOC, %N, %S), providing a record of past climate and local vegetation dynamics. Site formation processes have been reconstructed through the application of soil micromorphology. Analyses of anthracological, microvertebrate and macrofaunal assemblages from selected subunits are also presented here. Our data indicates that a variable climate marked by predominantly cold conditions persisted through most of the sequence and that Neanderthal occupations in stratigraphic unit IVd, assigned to MIS 4 or late MIS 5, occurred in a landscape setting characterised by a mosaic of biotopes. The presence of key resources inside the Ravine where the site is located suggests that the occupation of the rock shelter may have been strategically motivated by a subsistence and mobility strategy which focused on zones of localised ecological resilience, such as intra-mountainous valleys or Ravines, during periods of global or regional environmental downturn.

John M. Mola - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Altered Community Flammability in Florida’s Apalachicola Ravines and Implications for the Persistence of the Endangered Conifer Torreya taxifolia
    2016
    Co-Authors: John M. Mola, Morgan J. Varner¤a, Erik S. Jules
    Abstract:

    Plant species and communities often reflect historic fire regimes via ecological and evolutionary responses to recurrent fires. Plant communities of the southeastern USA experience a wide array of fire regimes, perhaps nowhere more marked than the juxtaposition of fire-prone uplands and adjacent mesic Ravines along Florida’s Apalachicola River. The Ravines contain many endemic and disjunct species, most notably the endangered endemic conifer Torreya taxifolia. A rapid decline in T. taxifolia over the past 60 years has been associated with widespread replacement by other tree species. To understand the changes accompanying the shift in Ravine composition, we compared leaf litter flammability of nine historic and contemporary species. We measured maximum flame height, flame duration, smoldering duration, mass loss, absorptive capacity, and drying rate. Ordination and perMANOVA suggest the nine species segregated into three distinct groups: the fire-impeding T. taxifolia and Taxus floridana; an intermediate group of three deciduous angiosperms; and a mixed cluster of four flammable species. Results suggest T. taxifolia and T. floridana were fire-impeding species in these communities, while contemporary dominants burn similarly to the upslope pyric species. The increasing presence of fire-facilitating species ma

  • altered community flammability in florida s apalachicola Ravines and implications for the persistence of the endangered conifer torreya taxifolia
    PLOS ONE, 2014
    Co-Authors: John M. Mola, Morgan J. Varner, Erik S. Jules, Tova Spector
    Abstract:

    Plant species and communities often reflect historic fire regimes via ecological and evolutionary responses to recurrent fires. Plant communities of the southeastern USA experience a wide array of fire regimes, perhaps nowhere more marked than the juxtaposition of fire-prone uplands and adjacent mesic Ravines along Florida’s Apalachicola River. The Ravines contain many endemic and disjunct species, most notably the endangered endemic conifer Torreya taxifolia. A rapid decline in T. taxifolia over the past 60 years has been associated with widespread replacement by other tree species. To understand the changes accompanying the shift in Ravine composition, we compared leaf litter flammability of nine historic and contemporary species. We measured maximum flame height, flame duration, smoldering duration, mass loss, absorptive capacity, and drying rate. Ordination and perMANOVA suggest the nine species segregated into three distinct groups: the fire-impeding T. taxifolia and Taxus floridana; an intermediate group of three deciduous angiosperms; and a mixed cluster of four flammable species. Results suggest T. taxifolia and T. floridana were fire-impeding species in these communities, while contemporary dominants burn similarly to the upslope pyric species. The increasing presence of fire-facilitating species may portend a shifting fire regime that further imperils T. taxifolia and other rare species in the formerly fire-safe Ravines.

  • A laboratory flammability experiment with Magnolia grandiflora, a native tree species in Florida’s Apalachicola Ravines.
    2014
    Co-Authors: John M. Mola, Morgan J. Varner, Erik S. Jules, Tova Spector
    Abstract:

    M. grandiflora is one of several tree species that have increased following the demise of the endemic conifer Torreya taxifolia. The resulting shift in species composition has cascading effects on community flammability and consequences for the recovery of Torreya taxifolia and perhaps a wider suite of fire-sensitive Ravine taxa.

  • Altered Community Flammability in Florida’s Apalachicola Ravines and Implications for the Persistence of the Endangered Conifer Torreya taxifolia
    2014
    Co-Authors: John M. Mola, Morgan J. Varner, Erik S. Jules, Tova Spector
    Abstract:

    Plant species and communities often reflect historic fire regimes via ecological and evolutionary responses to recurrent fires. Plant communities of the southeastern USA experience a wide array of fire regimes, perhaps nowhere more marked than the juxtaposition of fire-prone uplands and adjacent mesic Ravines along Florida’s Apalachicola River. The Ravines contain many endemic and disjunct species, most notably the endangered endemic conifer Torreya taxifolia. A rapid decline in T. taxifolia over the past 60 years has been associated with widespread replacement by other tree species. To understand the changes accompanying the shift in Ravine composition, we compared leaf litter flammability of nine historic and contemporary species. We measured maximum flame height, flame duration, smoldering duration, mass loss, absorptive capacity, and drying rate. Ordination and perMANOVA suggest the nine species segregated into three distinct groups: the fire-impeding T. taxifolia and Taxus floridana; an intermediate group of three deciduous angiosperms; and a mixed cluster of four flammable species. Results suggest T. taxifolia and T. floridana were fire-impeding species in these communities, while contemporary dominants burn similarly to the upslope pyric species. The increasing presence of fire-facilitating species may portend a shifting fire regime that further imperils T. taxifolia and other rare species in the formerly fire-safe Ravines.

Vatne Steinar - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S.2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark. NINA Rapport 1840. Norskinstitutt for naturforskning. Dette er en Vedleggsrapport, med faktaark for alle registrerte forvaltningsområder. I det følgende gjengis sammendraget fra rapportens generelle del (tilgjengelig fra https://hdl.handle.net/11250/2656255): Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av de truete naturtypene og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel grå-orskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarkskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogspreg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, noe som stedvis gav større, sammenhengende forvaltningsområder, med rasmarker med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungere således også som en supplering av de tidligere gjennomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette/delta-områder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområde Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest markerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av sa-fransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT).Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Biodiversity survey of damp forests in Telemark and Vestfold 2019. Supplementary report. Fact sheets. NINA Report 1840. Norwegian Institute for Nature Research. A biodiversity survey with mapping of damp forests in Vestfold-Telemark, funded by Norwegian Environment Agency, was carried out, with emphasis on larger Ravine systems and riparian forests along rivers. The present project is the first larger survey of the threatened nature-types of Ravines and flood-planes within this region. Based on the pre-designed 39 investigation areas, we have proposed 35 so-called management areas (19 in Vestfold and 16 in Telemark) in need of a management/protection regime. These include 23 Ravine areas. Altogether 161 nature-type localities (chore areas) in forests have been distinguished and described. These are equivalent to woodland key biotopes. The number of Ravine localities important for biodiversity documented in the region are thus more than doubled. The Ravines were dominated by ash(-elm)forests, grey alder forests or spruce forests, of which the former were given highest priority and highest value score, Norway has large, internationally important populations of ash-elm forests, being regarded as threatened in most parts of Europe. We also found a number of natural, old-growth grey alder (Alnus incana) forests of high biodi-versity value, in connection with steep Ravines with much natural disturbances. Within our pre-designed investigation areas, we also found a number of less moist, thermophilous broad-leaved forests, such as low-herb beech forests and scree elm-ash forests, with high biodiversity values. Thus, the present survey can also be regarded as a supplement to former surveys of thermophilous broad-leaved forests. Also a few flood-planes and deltas were investigated, especially in Telemark. Here, some well-developed alluvial forest types were found, especially of the grey alder flooded forest type, on coarse substrate along rivers and more sheltered ones, including ostrich fern (Matteuccia struthiopteris)-dominated developments. Also more rare and little studied riverine types with alder-ash, spruce or pine dominance were distinguished. A closer study of the ecology and biodiversity of these forest types are needed. Altogether approximately a hundred red-list species are known from the proposed management areas, although few of these have a strict association to the damp forest types focused in the survey. A number of the red-listed wood-inhabiting fungi and epiphytic lichens found, however, are more or less habitat-specific to elm-ash forests. Especially many threatened species were found in association with old-growth elm forests, and the richest area for this element was Hengsrud in Re/Tønsberg, with altogether 29 red-list species. In this site we also had the first find for eastern Norway of the so-far Norwegian endemic species Chlorostroma vestlandicum (CR), par-asiting on Hypoxylon vogesiacum (NT) growing on wych elm Ulmus glabra (VU). Chlorostroma vestlandicum is recently included in the global redlist

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del.
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del. NINA Rapport 1839. Norsk institutt for naturforskning. Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av truete naturtyper og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor denne regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel gråorskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarksskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogs-preg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, som ble kartlagt som en del av oppdraget. Dette gav stedvis større, sammenhengende forvaltningsområder, inkludert skråninger og rasmark med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog, som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungerer således også som en supplering av de tidligere gjen-nomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette-/deltaområder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområdet Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest mar-kerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av safransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT). Vedleggsrapport med faktaark kan lastes ned fra https://hdl.handle.net/11250/2656255.Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Biodiversity survey of damp forests in Telemark and Vestfold 2019. General part. NINA Report 1839. Norwegian Institute for Nature Research. A biodiversity survey with mapping of damp forests in Vestfold-Telemark funded by Norwegian Environment Agency, was carried out, with emphasis on larger Ravine systems and riparian forests along rivers. The present project is the first larger survey of the threatened nature-types of Ravines and flood-planes within this region. Based on the pre-designed 39 investigation areas, we have proposed 35 so-called management areas (19 in Vestfold and 16 in Telemark) in need of a management/protection regime. These include 23 Ravine areas. Altogether 161 nature-type localities (chore areas) in forests have been distinguished and described. These are equivalent to woodland key biotopes. The number of Ravine localities important for biodiversity documented in the region are thus more than doubled. The Ravines were dominated by ash(-elm)forests, grey alder forests or spruce forests, of which the former were given highest priority and highest value score, Norway has large, internationally important populations of ash-elm forests, being regarded as threatened in most parts of Europe. We also found a number of natural, old-growth grey alder (Alnus incana) forests of high biodiversity value, in connection with steep Ravines with much natural disturbances. Within our pre-designed investigation areas, we also found a number of less moist, thermophilous broad-leaved forests, such as low-herb beech forests and scree elm-ash forests, with high biodiversity values. Thus, the present survey can also be regarded as a supplement to former surveys of thermophilous broad-leaved forests. Also a few flood-planes and deltas were investigated, especially in Telemark. Here, some well-developed alluvial forest types were found, especially of the grey alder flooded forest type, on coarse substrate along rivers and more sheltered ones, including ostrich fern (Matteuccia struthiopteris)-dominated developments. Also more rare and little studied riverine types with alder-ash, spruce or pine dominance were distinguished. A closer study of the ecology and biodiversity of these forest types are needed. Altogether approximately a hundred red-list species are known from the proposed management areas, although few of these have a strict association to the damp forest types focused in the survey. A number of the red-listed wood-inhabiting fungi and epiphytic lichens found, however, are more or less habitat-specific to elm-ash forests. Especially many threatened species were found in association with old-growth elm forests, and the richest area for this element was Hengs-rud in Re/Tønsberg, with altogether 29 red-list species. In this site we also had the first find for eastern Norway of the so-far Norwegian endemic species Chlorostroma vestlandicum (CR), parasiting on Hypoxylon vogesiacum (NT) growing on wych elm Ulmus glabra (VU). Chlorostroma vestlandicum is recently included in the global redlist

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del.
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del. NINA Rapport 1839. Norsk institutt for naturforskning. Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av truete naturtyper og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor denne regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel gråorskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarksskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogs-preg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, som ble kartlagt som en del av oppdraget. Dette gav stedvis større, sammenhengende forvaltningsområder, inkludert skråninger og rasmark med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog, som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungerer således også som en supplering av de tidligere gjen-nomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette-/deltaområder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområdet Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest mar-kerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av safransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT). Vedleggsrapport med faktaark kan lastes ned fra https://hdl.handle.net/11250/2656255

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S.2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark. NINA Rapport 1840. Norskinstitutt for naturforskning. Dette er en Vedleggsrapport, med faktaark for alle registrerte forvaltningsområder. I det følgende gjengis sammendraget fra rapportens generelle del (tilgjengelig fra https://hdl.handle.net/11250/2656255): Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av de truete naturtypene og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel grå-orskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarkskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogspreg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, noe som stedvis gav større, sammenhengende forvaltningsområder, med rasmarker med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungere således også som en supplering av de tidligere gjennomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette/delta-områder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområde Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest markerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av sa-fransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT)

Tova Spector - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • altered community flammability in florida s apalachicola Ravines and implications for the persistence of the endangered conifer torreya taxifolia
    PLOS ONE, 2014
    Co-Authors: John M. Mola, Morgan J. Varner, Erik S. Jules, Tova Spector
    Abstract:

    Plant species and communities often reflect historic fire regimes via ecological and evolutionary responses to recurrent fires. Plant communities of the southeastern USA experience a wide array of fire regimes, perhaps nowhere more marked than the juxtaposition of fire-prone uplands and adjacent mesic Ravines along Florida’s Apalachicola River. The Ravines contain many endemic and disjunct species, most notably the endangered endemic conifer Torreya taxifolia. A rapid decline in T. taxifolia over the past 60 years has been associated with widespread replacement by other tree species. To understand the changes accompanying the shift in Ravine composition, we compared leaf litter flammability of nine historic and contemporary species. We measured maximum flame height, flame duration, smoldering duration, mass loss, absorptive capacity, and drying rate. Ordination and perMANOVA suggest the nine species segregated into three distinct groups: the fire-impeding T. taxifolia and Taxus floridana; an intermediate group of three deciduous angiosperms; and a mixed cluster of four flammable species. Results suggest T. taxifolia and T. floridana were fire-impeding species in these communities, while contemporary dominants burn similarly to the upslope pyric species. The increasing presence of fire-facilitating species may portend a shifting fire regime that further imperils T. taxifolia and other rare species in the formerly fire-safe Ravines.

  • A laboratory flammability experiment with Magnolia grandiflora, a native tree species in Florida’s Apalachicola Ravines.
    2014
    Co-Authors: John M. Mola, Morgan J. Varner, Erik S. Jules, Tova Spector
    Abstract:

    M. grandiflora is one of several tree species that have increased following the demise of the endemic conifer Torreya taxifolia. The resulting shift in species composition has cascading effects on community flammability and consequences for the recovery of Torreya taxifolia and perhaps a wider suite of fire-sensitive Ravine taxa.

  • Altered Community Flammability in Florida’s Apalachicola Ravines and Implications for the Persistence of the Endangered Conifer Torreya taxifolia
    2014
    Co-Authors: John M. Mola, Morgan J. Varner, Erik S. Jules, Tova Spector
    Abstract:

    Plant species and communities often reflect historic fire regimes via ecological and evolutionary responses to recurrent fires. Plant communities of the southeastern USA experience a wide array of fire regimes, perhaps nowhere more marked than the juxtaposition of fire-prone uplands and adjacent mesic Ravines along Florida’s Apalachicola River. The Ravines contain many endemic and disjunct species, most notably the endangered endemic conifer Torreya taxifolia. A rapid decline in T. taxifolia over the past 60 years has been associated with widespread replacement by other tree species. To understand the changes accompanying the shift in Ravine composition, we compared leaf litter flammability of nine historic and contemporary species. We measured maximum flame height, flame duration, smoldering duration, mass loss, absorptive capacity, and drying rate. Ordination and perMANOVA suggest the nine species segregated into three distinct groups: the fire-impeding T. taxifolia and Taxus floridana; an intermediate group of three deciduous angiosperms; and a mixed cluster of four flammable species. Results suggest T. taxifolia and T. floridana were fire-impeding species in these communities, while contemporary dominants burn similarly to the upslope pyric species. The increasing presence of fire-facilitating species may portend a shifting fire regime that further imperils T. taxifolia and other rare species in the formerly fire-safe Ravines.

Brandrud, Tor Erik - One of the best experts on this subject based on the ideXlab platform.

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S.2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark. NINA Rapport 1840. Norskinstitutt for naturforskning. Dette er en Vedleggsrapport, med faktaark for alle registrerte forvaltningsområder. I det følgende gjengis sammendraget fra rapportens generelle del (tilgjengelig fra https://hdl.handle.net/11250/2656255): Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av de truete naturtypene og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel grå-orskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarkskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogspreg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, noe som stedvis gav større, sammenhengende forvaltningsområder, med rasmarker med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungere således også som en supplering av de tidligere gjennomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette/delta-områder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområde Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest markerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av sa-fransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT).Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Biodiversity survey of damp forests in Telemark and Vestfold 2019. Supplementary report. Fact sheets. NINA Report 1840. Norwegian Institute for Nature Research. A biodiversity survey with mapping of damp forests in Vestfold-Telemark, funded by Norwegian Environment Agency, was carried out, with emphasis on larger Ravine systems and riparian forests along rivers. The present project is the first larger survey of the threatened nature-types of Ravines and flood-planes within this region. Based on the pre-designed 39 investigation areas, we have proposed 35 so-called management areas (19 in Vestfold and 16 in Telemark) in need of a management/protection regime. These include 23 Ravine areas. Altogether 161 nature-type localities (chore areas) in forests have been distinguished and described. These are equivalent to woodland key biotopes. The number of Ravine localities important for biodiversity documented in the region are thus more than doubled. The Ravines were dominated by ash(-elm)forests, grey alder forests or spruce forests, of which the former were given highest priority and highest value score, Norway has large, internationally important populations of ash-elm forests, being regarded as threatened in most parts of Europe. We also found a number of natural, old-growth grey alder (Alnus incana) forests of high biodi-versity value, in connection with steep Ravines with much natural disturbances. Within our pre-designed investigation areas, we also found a number of less moist, thermophilous broad-leaved forests, such as low-herb beech forests and scree elm-ash forests, with high biodiversity values. Thus, the present survey can also be regarded as a supplement to former surveys of thermophilous broad-leaved forests. Also a few flood-planes and deltas were investigated, especially in Telemark. Here, some well-developed alluvial forest types were found, especially of the grey alder flooded forest type, on coarse substrate along rivers and more sheltered ones, including ostrich fern (Matteuccia struthiopteris)-dominated developments. Also more rare and little studied riverine types with alder-ash, spruce or pine dominance were distinguished. A closer study of the ecology and biodiversity of these forest types are needed. Altogether approximately a hundred red-list species are known from the proposed management areas, although few of these have a strict association to the damp forest types focused in the survey. A number of the red-listed wood-inhabiting fungi and epiphytic lichens found, however, are more or less habitat-specific to elm-ash forests. Especially many threatened species were found in association with old-growth elm forests, and the richest area for this element was Hengsrud in Re/Tønsberg, with altogether 29 red-list species. In this site we also had the first find for eastern Norway of the so-far Norwegian endemic species Chlorostroma vestlandicum (CR), par-asiting on Hypoxylon vogesiacum (NT) growing on wych elm Ulmus glabra (VU). Chlorostroma vestlandicum is recently included in the global redlist

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del.
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del. NINA Rapport 1839. Norsk institutt for naturforskning. Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av truete naturtyper og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor denne regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel gråorskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarksskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogs-preg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, som ble kartlagt som en del av oppdraget. Dette gav stedvis større, sammenhengende forvaltningsområder, inkludert skråninger og rasmark med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog, som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungerer således også som en supplering av de tidligere gjen-nomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette-/deltaområder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområdet Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest mar-kerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av safransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT). Vedleggsrapport med faktaark kan lastes ned fra https://hdl.handle.net/11250/2656255.Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Biodiversity survey of damp forests in Telemark and Vestfold 2019. General part. NINA Report 1839. Norwegian Institute for Nature Research. A biodiversity survey with mapping of damp forests in Vestfold-Telemark funded by Norwegian Environment Agency, was carried out, with emphasis on larger Ravine systems and riparian forests along rivers. The present project is the first larger survey of the threatened nature-types of Ravines and flood-planes within this region. Based on the pre-designed 39 investigation areas, we have proposed 35 so-called management areas (19 in Vestfold and 16 in Telemark) in need of a management/protection regime. These include 23 Ravine areas. Altogether 161 nature-type localities (chore areas) in forests have been distinguished and described. These are equivalent to woodland key biotopes. The number of Ravine localities important for biodiversity documented in the region are thus more than doubled. The Ravines were dominated by ash(-elm)forests, grey alder forests or spruce forests, of which the former were given highest priority and highest value score, Norway has large, internationally important populations of ash-elm forests, being regarded as threatened in most parts of Europe. We also found a number of natural, old-growth grey alder (Alnus incana) forests of high biodiversity value, in connection with steep Ravines with much natural disturbances. Within our pre-designed investigation areas, we also found a number of less moist, thermophilous broad-leaved forests, such as low-herb beech forests and scree elm-ash forests, with high biodiversity values. Thus, the present survey can also be regarded as a supplement to former surveys of thermophilous broad-leaved forests. Also a few flood-planes and deltas were investigated, especially in Telemark. Here, some well-developed alluvial forest types were found, especially of the grey alder flooded forest type, on coarse substrate along rivers and more sheltered ones, including ostrich fern (Matteuccia struthiopteris)-dominated developments. Also more rare and little studied riverine types with alder-ash, spruce or pine dominance were distinguished. A closer study of the ecology and biodiversity of these forest types are needed. Altogether approximately a hundred red-list species are known from the proposed management areas, although few of these have a strict association to the damp forest types focused in the survey. A number of the red-listed wood-inhabiting fungi and epiphytic lichens found, however, are more or less habitat-specific to elm-ash forests. Especially many threatened species were found in association with old-growth elm forests, and the richest area for this element was Hengs-rud in Re/Tønsberg, with altogether 29 red-list species. In this site we also had the first find for eastern Norway of the so-far Norwegian endemic species Chlorostroma vestlandicum (CR), parasiting on Hypoxylon vogesiacum (NT) growing on wych elm Ulmus glabra (VU). Chlorostroma vestlandicum is recently included in the global redlist

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del.
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S. 2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Generell del. NINA Rapport 1839. Norsk institutt for naturforskning. Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av truete naturtyper og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor denne regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel gråorskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarksskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogs-preg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, som ble kartlagt som en del av oppdraget. Dette gav stedvis større, sammenhengende forvaltningsområder, inkludert skråninger og rasmark med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog, som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungerer således også som en supplering av de tidligere gjen-nomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette-/deltaområder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområdet Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest mar-kerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av safransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT). Vedleggsrapport med faktaark kan lastes ned fra https://hdl.handle.net/11250/2656255

  • Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark
    Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020
    Co-Authors: Brandrud, Tor Erik, Solvang Rune, Ihlen, Per Gerhard, Midteng Rein, Vatne Steinar
    Abstract:

    Brandrud, T.E., Solvang, R., Ihlen, P.G., Midteng, R. & Vatne, S.2020. Naturfaglige registreringer av fuktskog i Telemark og Vestfold 2019. Vedlegg faktaark. NINA Rapport 1840. Norskinstitutt for naturforskning. Dette er en Vedleggsrapport, med faktaark for alle registrerte forvaltningsområder. I det følgende gjengis sammendraget fra rapportens generelle del (tilgjengelig fra https://hdl.handle.net/11250/2656255): Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt kartlegging av fuktskoger i Vestfold-Telemark, med vekt på større Ravinesystemer og elvestrekninger. Naturverdiene i disse systemene har vært lite kjent tidligere, og prosjektet representerer den første systematiske, større kartleggingen av de truete naturtypene og tilhørende artsmangfold i Raviner og flommarker innenfor regionen. Basert på 39 undersøkelsesområder er det foreslått og beskrevet 35 forvaltningsområder (19 i Vestfold og 16 i Telemark), inkludert bl.a. 23 Ravineområder. I alt 161 naturtypelokaliteter (kjerneområder) i skog er avgrenset og beskrevet. Kartlagte lokaliteter med forvaltningsviktig Ravine-skog er dermed mer enn fordoblet i regionen. Ravinene var dominert av hhv. ask(alme)skog, gråorskog og granskog, hvorav førstnevnte ble gjennomgående gitt høyeste verdier pga. tilhørighet til flere truete naturtyper, samt i egenskap av å være hotspot-habitat for mange truete og nær truete arter. Bestand av rasmarks- og Ravine-almeskoger og rik kilde-askeskog med grove (stedvis styvete) trær og konsentrasjon av dødved framstår som særlig verdifulle, og slike ble funnet særlig i Tønsberg og Nome kommuner. Også verdifulle, intakte Raviner med gammel grå-orskog i stabil-semistabil tilstand pga. mye utrasinger, og stedvis bløt, kvikksandpreget gråorkildeskog, samt strutsevingdominert flommarkskog, ble registrert - særlig langs elva Saua ved Nordagutu i Midt-Telemark. Også enkelte verdifulle grandominerte Raviner med gammelskogspreg med mye død ved ble fanget opp. Flere Ravinesystemer i Vestfold var omkranset av brattskrenter fra lavaplatå, noe som stedvis gav større, sammenhengende forvaltningsområder, med rasmarker med mye lågurtbøkeskog og rasmarksalm-askeskog. Det største, mest intakte og rikeste av disse områdene, Hengsrud i Re/Tønsberg, med særlige kvaliteter knyttet til gammel almeskog, ble gitt aller høyeste verdi (6 poeng). Generelt ble det registrert mye rik edellauvskog i tilknytning til Raviner og annen fuktskog som styrker forvaltningsverdien av disse områdene, og prosjektet fungere således også som en supplering av de tidligere gjennomførte fylkesvise edellauvskogskartleggingene. Enkelte elveslette/delta-områder ble undersøkt, særlig i Telemark. Her peker det meget store forvaltningsområde Bøelva seg ut, med stor variasjon i rike skogtyper og bl.a. mye intakt flom-marksskog, både av gråordominert type (vanligst), men også svært sjeldne og lite kjente utforminger som en særlig rik, sigevannspåvirket or-askeskogsutforming, samt sesongfuktige, rike flomskogsvarianter av lågurtgranskog og urterik sandfuruskog. Det er behov for nærmere studier av økologi og biologisk mangfold i disse lite kjente flommarksskogstypene. Til sammen er det kjent et hundretalls truete og nær truete arter innenfor forvaltningsområdene. Bemerkelsesverdig mange av disse har liten tilknytning til fuktskog/sumpskog. Det mest markerte elementet med en betydelig tilknytning til fuktskog, var vedboende sopp og epifyttiske lav, der mange rødlistearter er mer eller mindre habitatspesifikke og knyttet til gamle, grove alm- og asketrær og læger. Særlig ble det registrert mange rødlistearter knyttet til almeskog, og den klart rikeste lokaliteten for dette elementet, var Hengsrud i Re/Tønsberg, med hele 29 rødlistearter registrert. Denne dødvedrike lokaliteten utmerket seg bl.a. med første funn på Østlandet av sa-fransnyltekule Chlorostroma vestlandicum (CR), som snylter på almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT)